MJF (Multi Jet Fusion)

MJF

MJF 3D-printere, utviklet av HP, bruker en avansert metode hvor et pulvermateriale (oftest termoplast) legges i tynne lag, og deretter påføres et bindemiddel og et detaljeringsmiddel før hvert lag smeltes sammen med varme.

MJF-teknologien er kjent for å produsere høyoppløselige deler med utmerket styrke og detaljnivå. Materialene som brukes i MJF 3D-printere er spesielt utviklet for å balansere styrke, fleksibilitet og presisjon. Her er noen av de vanligste materialene brukt i MJF-printing

Nylon (PA 12 - Polyamid 12)

Fordeler: PA 12 er det mest brukte materialet i MJF-printing og er kjent for sin utmerkede balanse mellom styrke, fleksibilitet og detaljeringsgrad. Det gir holdbare deler med fin overflate, høy slitestyrke, og god kjemisk motstand. Bruksområder: Funksjonelle prototyper, mekaniske deler, tannhjul, medisinsk utstyr, og produksjonsverktøy. Ulemper: Nylon kan være følsom for fuktighet, noe som kan påvirke styrken over tid, og etterbehandling kan være nødvendig for å oppnå ønsket finish.

Nylon PA 11 (Polyamid 11)

Fordeler: PA 11 er mer fleksibelt og slagbestandig enn PA 12. Dette gjør det ideelt for deler som trenger å tåle belastning og deformasjon. Det er også et mer miljøvennlig materiale, da det produseres fra fornybare kilder (ricinusolje). Bruksområder: Fleksible deler, mekaniske komponenter som krever høy slagfasthet, medisinske enheter, og sportsutstyr. Ulemper: PA 11 er generelt dyrere enn PA 12, og kan være mer følsomt for fuktighet, noe som krever spesiell lagring.

Nylon PA 12 Glassfyllt (Glass-Filled Nylon PA 12)

Fordeler: Dette materialet kombinerer PA 12 med glassfiber, noe som gir betydelig økt stivhet og varmebestandighet. Glassfylt nylon har en utmerket styrke-til-vekt-forhold, og det tåler høyere temperaturer enn standard PA 12. Bruksområder: Industrielle applikasjoner, bilkomponenter, maskindeler, verktøy, og applikasjoner som krever stivhet og holdbarhet. Ulemper: Glassfyllt nylon kan være sprøere enn ren nylon og vanskeligere å etterbehandle på grunn av de glassfylte partiklene.

Polypropylen (PP)

Fordeler: Polypropylen er et slitesterkt og fleksibelt materiale med utmerket kjemisk motstand og lav vekt. Det har høy slagfasthet og er vann- og fuktighetsavstøtende, noe som gjør det ideelt for applikasjoner der væskemotstand er viktig. Bruksområder: Beholdere, bøyelige hengsler, tetninger, rør, og deler som utsettes for kjemiske miljøer eller væsker. Ulemper: Polypropylen har lavere mekanisk styrke enn nylon og kan krympe under printing, noe som kan kreve justeringer i design og prosessparametere.

TPU (Thermoplastic Polyurethane)

Fordeler: TPU er et elastisk og fleksibelt materiale med høy slitestyrke, god fleksibilitet, og motstand mot oljer og fett. Det brukes for deler som krever elastisitet og motstandsdyktighet mot mekanisk slitasje. Bruksområder: Sko, fleksible slanger, tetninger, beskyttende enheter, og komponenter som krever gummiaktig elastisitet. Ulemper: TPU kan være mer utfordrende å printe med på grunn av dens elastisitet, noe som krever spesifikke innstillinger for å opprettholde materialets egenskaper.

Nylon PA 6 (Polyamid 6)

Fordeler: PA 6 er et slitesterkt materiale med høyere slagfasthet og varmebestandighet enn PA 12. Det brukes ofte i industrielle applikasjoner som krever både mekanisk styrke og slitestyrke. Bruksområder: Maskindeler, bilkomponenter, tekniske prototyper og verktøy, spesielt der varme og mekanisk stress er involvert. Ulemper: PA 6 har en høyere fuktighetsabsorpsjon enn PA 12, noe som kan kreve ekstra lagringstiltak for å forhindre fuktighetsskader.

Alumid (Aluminiumfyllt Nylon)

Fordeler: Alumid er en blanding av nylon og aluminiumspulver som gir lette, men sterke deler med en metallisk overflate. Det gir forbedret varmebestandighet og stivhet sammenlignet med standard PA 12. Bruksområder: Funksjonelle prototyper, lette komponenter i bil- og flyindustrien, designmodeller. Ulemper: Alumid er dyrere og tyngre enn vanlig nylon, og det kan være vanskeligere å etterbehandle for å oppnå ønsket finish.

Komposittmaterialer

Fordeler: MJF-teknologien kan også bruke komposittmaterialer, som nylon fylt med karbonfiber eller andre forsterkede materialer. Dette gir økt styrke, stivhet og varmebestandighet, noe som gjør dem ideelle for applikasjoner med høye ytelseskrav. Bruksområder: Høyytelsesdeler for bil- og flyindustrien, lette strukturer, tekniske komponenter som krever spesifikke egenskaper. Ulemper: Komposittmaterialer kan være dyrere enn standard nylon og kan kreve mer avansert etterbehandling.

Sammenligning og konklusjon:

MJF 3D-printere tilbyr en bred variasjon av materialer, fra de fleksible og slagfaste egenskapene til TPU og PA 11, til de stive og varmebestandige egenskapene til glassfyllt nylon og karbonfyllte komposittmaterialer. Valget av materiale avhenger av spesifikasjonene til sluttproduktet, der egenskaper som mekanisk styrke, fleksibilitet, kjemisk motstand og varmebestandighet spiller en avgjørende rolle. MJF-teknologi gir også mulighet for å produsere deler med jevne overflater og høy detaljnøyaktighet, noe som gjør den ideell for både prototyping og produksjon av funksjonelle sluttprodukter.