SLA (Stereolithography)

Fordeler: Standard resin brukes til generell 3D-printing og er kjent for sin høye oppløsning og evne til å lage svært detaljerte modeller med glatte overflater. Det er det mest brukte materialet for SLA-printere på grunn av dets allsidighet. Bruksområder: Prototyper, modeller, smykker og deler som ikke utsettes for mekanisk belastning. Ulemper: Standard resin har begrenset styrke, er sprøtt, og kan knekke under belastning eller støt. Det er også følsomt for UV-lys, noe som kan føre til forringelse over tid.

Fordeler: Tøff resin er designet for å etterligne egenskapene til plast som ABS, noe som gir høyere slagfasthet og fleksibilitet enn standard resin. Det tåler større belastninger og er mindre sprøtt. Bruksområder: Funksjonelle prototyper, mekaniske deler, verktøy, og komponenter som krever holdbarhet. Ulemper: Selv om tøff resin er sterkere enn standard resin, er det fortsatt ikke like robust som filamentmaterialer som nylon eller ABS brukt i FDM-printere.

Fordeler: Flex resin er et gummiaktig materiale som er fleksibelt og kan bøyes og komprimeres uten å sprekke. Det har høy elastisitet og kan gjenskape deler med myk tekstur. Bruksområder: Prototyper for gummideler, tetningsringer, deksler, og andre elastiske komponenter. Fordeler: Flex resin er et gummiaktig materiale som er fleksibelt og kan bøyes og komprimeres uten å sprekke. Det har høy elastisitet og kan gjenskape deler med myk tekstur. Bruksområder: Prototyper for gummideler, tetningsringer, deksler, og andre elastiske komponenter. Ulemper: Fleksibel resin er ikke like slitesterk som tradisjonelle gummimaterialer, og det kan være vanskeligere å skrive ut på grunn av sin elastisitet.

Fordeler: Dette materialet har enda bedre mekaniske egenskaper enn tøff resin og er spesielt utviklet for deler som krever både stivhet og slagfasthet. Det gir en god balanse mellom fleksibilitet og styrke. Bruksområder: Funksjonelle prototyper som må tåle mekanisk stress, verktøy og produksjonsverktøy. Ulemper: Det kan være dyrere enn standard og tøff resin, og selv om det er mer robust, har det fortsatt begrenset holdbarhet sammenlignet med FDM-materialer.

Fordeler: Dette materialet tåler svært høye temperaturer (over 200°C) uten å deformeres. Det er ideelt for applikasjoner der varmebestandighet er kritisk, som støpeformer, testprototyper og komponenter som vil utsettes for høye temperaturer. Bruksområder: Verktøy, støpeformer for sprøytestøping, testing av høytemperaturkomponenter. Ulemper: High-temperature resin kan være mer sprøtt enn standard resin, og det krever ofte etterherding for å nå maksimal varmebestandighet.

Fordeler: Dental resin er spesielt utviklet for tannhelseindustrien og brukes til å lage høyoppløselige modeller av tenner, kroner, broer og andre dentalapplikasjoner. Det er biokompatibelt og sertifisert for bruk i medisinske sammenhenger. Bruksområder: Tannmodeller, kirurgiske guider, tannproteser og skinner. Ulemper: Krever strenge kvalitetskontroller og spesialisert etterbehandling for å sikre biokompatibilitet og nøyaktighet.

Fordeler: Castable resin brukes til å lage presise støpeformer, spesielt innen smykke- og tannindustrien. Materialet brenner ut rent uten å etterlate rester, noe som gjør det ideelt for "lost wax" støping. Bruksområder: Smykkelaging, tannstøping, støpeformer for små deler. Ulemper: Krever spesialisert håndtering og etterbehandling for å sikre at det brenner ut rent, og det kan være dyrere enn standard resin.

Fordeler: Rigid resin inneholder glassfyllstoffer, noe som gir materialet høy stivhet og god motstand mot bøying. Det er ideelt for presise, stive deler som krever høy dimensjonsstabilitet. Bruksområder: Presisjonskomponenter, industrielle deler, og funksjonelle prototyper. Ulemper: Rigid resin er sprøere enn tøffe resiner og kan knekke under høy belastning eller støt.

Fordeler: Dette materialet er sertifisert for medisinske applikasjoner og er trygt for direkte kontakt med menneskekroppen. Bio-resiner finnes i flere varianter, avhengig av applikasjon, som dental eller kirurgiske guider. Bruksområder: Kirurgiske guider, tilpasningsverktøy, og medisinske enheter. Ulemper: Bio-resin er ofte dyrere enn andre typer resin og krever spesifikke prosesser for å opprettholde biokompatibiliteten.